{"id":110,"date":"2023-07-09T06:46:35","date_gmt":"2023-07-09T06:46:35","guid":{"rendered":"https:\/\/ipust.no\/?p=110"},"modified":"2023-07-09T06:46:35","modified_gmt":"2023-07-09T06:46:35","slug":"et-blikk-pa-det-gode-liv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/2023\/07\/09\/et-blikk-pa-det-gode-liv\/","title":{"rendered":"Et blikk p\u00e5 det gode liv"},"content":{"rendered":"\n

Helt siden jeg var liten har jeg hatt ideer og dr\u00f8mmer om hvordan voksenlivet skulle bli. Jeg skulle bli sykepleier, flyvertinne eller politi. Det skulle f\u00f8re til at jeg fikk masse penger, s\u00e5 jeg kunne finne meg en mann, f\u00e5 barn, kj\u00f8pe hus, bil og hund. Det hvite huset med stakitt gjerde, en barnedr\u00f8m. Men var det egentlig min dr\u00f8m? N\u00e5r jeg ser tilbake p\u00e5 alt jeg har gjort, har dette v\u00e6rt drevet av en slags indre motor i meg med denne fantasien som m\u00e5l. Hvor hovedm\u00e5let var familien, bilen og huset. Det var egentlig ikke s\u00e5 viktig hva jeg jobbet med. S\u00e5 lenge jeg kunne skape meg det gode liv. Det gode liv basert p\u00e5 ytre p\u00e5virkning og \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 et p\u00e5fyll i min egen mangelfulle barndom.<\/p>\n\n\n\n

Som voksen har jeg b\u00e5ret med meg denne dr\u00f8mmen om det gode liv i hodet mitt, ikke i hjertet mitt. For hjertet har ikke v\u00e6rt tilgjengelig for meg. For hvem er jeg egentlig n\u00e5r jeg kjenner etter? Det har v\u00e6rt en splittelse mellom hodet og hjertet.<\/p>\n\n\n\n

Som ung voksen og voksen har jeg giftet med en fantastisk mann, f\u00e5tt tre vakre barn, kj\u00f8pt leilighet og senere rekkehus, vi har bil og jeg har jobbet med sm\u00e5 og store mennesker. Picture perfekt, det livet jeg tenkte at skulle v\u00e6re. Det gode liv. Whohooo, jeg hadde klart \u00e5 oppfylle dr\u00f8mmene mine.<\/p>\n\n\n\n

Det jeg ikke visste om n\u00e5r jeg satt og tenkte, dr\u00f8mte og \u00f8nsket meg dette dr\u00f8mmelivet var alt rotet, kaoset og vedlikeholdet som f\u00f8lger med. En f\u00f8lelse av \u00e5 bli slukt av hverdagens rutiner og \u00e5 konstant sammenligne seg selv med andre. F\u00f8lelsen av at alt g\u00e5r i ett hele tiden, dagene er like, nettene er like og livet tungt og gr\u00e5tt.  Plutselig en dag ville ikke kroppen min mer. Jeg var s\u00e5 vant til \u00e5 leve som en som finner mening gjennom \u00e5 gj\u00f8re. For jeg er en som alltid har funnet nye m\u00e5l som jeg gjennomf\u00f8rte, og n\u00e5 som jeg hadde alt, sa kroppen stopp. Jeg hadde ikke alt, for jeg hadde mistet meg selv langs veien et sted. Hodet mitt som styrte skuta ville ikke snakke med hjertet mitt, kroppen fikk ikke v\u00e6re med \u00e5 bestemme og det likte den ikke.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 satt jeg bare hjemme og tenkte p\u00e5 alt jeg ikke fikk gjort og alt som jeg skulle, burde og ville gj\u00f8re. Det f\u00f8ltes s\u00e5 plutselig og s\u00e5 br\u00e5tt. Noe av det vanskeligste jeg har gjort i mitt liv er \u00e5 akseptere at det livet jeg hadde levd frem til dette punktet ikke var bra for meg. En ny  kurs m\u00e5tte stakes ut, jeg m\u00e5tte finne nye veier \u00e5 g\u00e5. Barnedr\u00f8mmen, fantasien om hva det gode liv skulle v\u00e6re brast, for den var ikke for meg. Jeg hadde mistet kontakten med meg selv i alt jeg gjorde, i mitt fokus ut p\u00e5 verden utenfor, p\u00e5 rutinene og alt ansvaret jeg tok p\u00e5 meg som en selvf\u00f8lge. Jeg er jo tross alt en som er handlekraftig, god til \u00e5 hjelpe og b\u00e6re andre, og elendig p\u00e5 \u00e5 ivareta meg selv.<\/p>\n\n\n\n

I mange \u00e5r hadde jeg alt holdt p\u00e5 med yoga og selvutvikling, og kjent at kroppen higet etter hvile og v\u00e6ren. Samtidig var det som om jeg ikke helt klarte \u00e5 g\u00e5 de viktigste skrittene, det var noe som sto i veien for denne endringen i livet. Min indre Duracell kanin ville ikke gi opp, den ville bare fortsette i evig tid full av energi og for lengst over p\u00e5 reservebatteri nummer tusen. N\u00e5 i ettertid s\u00e5 vet jeg at det er min overvekt av kognitive forklaringsmodeller og hodet mitt som har kj\u00f8rt meg i knest\u00e5ende, det har v\u00e6rt drillet inn i meg fra jeg var liten. Min evne til \u00e5 bruke hodet og kl\u00f8kt til \u00e5 l\u00f8se alle utfordringer, og samtidig ikke ha noen forst\u00e5else for, eller mulighet til, \u00e5 m\u00f8te f\u00f8lelsene eller kroppens behov. Det f\u00f8les rett og slett som en splitt mellom mitt mentale og fysiske jeg.<\/p>\n\n\n\n

Nylig fikk jeg tilsendt et dikt fra Vilde Sandnes, det traff rett hjem. Her er den delen av diktet skrevet av John Roedel, som jeg kjenner at resonerer godt med livet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Tvunget til \u00e5 sitte p\u00e5 sofaen fikk jeg tid til \u00e5 tenke og kjenne etter. Noe annet var det ikke rom for \u00e5 fylle hverdagen med. I denne tilstanden med enkel oppf\u00f8lging av barna og frustrasjon over at rotet bare vokste rundt meg. Jeg holdt p\u00e5 \u00e5 gi opp. For hva er egentlig det gode liv? Det har jeg tenkt mye p\u00e5 de siste \u00e5rene. Jeg har sett mine m\u00f8nstre gjennom mange \u00e5r, hvor jeg har lett i verden utenfor meg selv for \u00e5 finne svar p\u00e5 livets mange utfordringer og g\u00e5ter. Det har v\u00e6rt s\u00e5 lett \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne svarene gjennom \u00e5 lytte til andre, lese i mediene og s\u00f8ke etter svar der ute i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n

I studiene p\u00e5 Blindern l\u00e6rte jeg at vi mennesker speiler oss i hverandre for \u00e5 forst\u00e5 og se oss selv. Helt fra vi er barn er det p\u00e5 denne m\u00e5ten vi blir kjent med oss selv og det er s\u00e5nn vi finner v\u00e5r plass. Jeg gikk meg vill i jungelen av ulike normer og verdier som andre hadde, og som det var lett \u00e5 tro at m\u00e5 gjelde for meg ogs\u00e5. Vi er nok mange som setter opp fasader og masker for \u00e5 fungere sosialt, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 snakke om vanskelige og s\u00e5rbare tema. Det indre livet holdes skjult og kun sm\u00e5 deler av den vi er deler vi med andre i frykt for \u00e5 bli avvist eller tilsidesatt fordi vi er annerledes, eller mange av oss f\u00f8ler at vi er det og s\u00e5 er vi egentlig ganske normale. Den ytre styla fasaden er det vi ser, men hvordan er det egentlig p\u00e5 innsiden?<\/p>\n\n\n\n

Det indre livet er vel s\u00e5 viktig som det som skjer utenfor oss, det \u00e5 lytte til kroppen. Behovet for \u00e5 hvile blir ofte tilsidesatt og de fleste ser ut til \u00e5 trene for \u00e5 skape mer energi og overskudd. Men hviler de? Ja, n\u00e5r de sover eller ligger p\u00e5 sofaen og ser p\u00e5 Netflix eller andre str\u00f8mmetjenester. Hva er egentlig hvile? Jo det er \u00e5 sove, og det har vi ikke tid til. Min erfaring er at trening virker til et visst punkt og s\u00e5 blir det for mye. N\u00e5r dette punktet kommer er forskjellig for oss alle. Det velkjente \u00abm\u00f8te veggen\u00bb er et slikt punkt, n\u00e5r det har g\u00e5tt for langt. Hva er det kroppen trenger da? Jo den trenger hvile, selvf\u00f8lgelig trenger den mange andre ting ogs\u00e5. Samtidig er det n\u00e5 ingen reserver igjen, alle kroppens systemer som har g\u00e5tt p\u00e5 h\u00f8ygir er n\u00e5 nede for telling og kroppen f\u00f8les fremmed og annerledes. Batteriet til Duracell-kaninen er helt flatt, alle reservebatteriene er for lengst brukt opp og det finnes ikke noen flere av dem.<\/p>\n\n\n\n

For meg var det et sjokk \u00e5 oppleve dette. Plutselig ble jeg sittende helt bom stille, jeg satt og stirret i veggen, sofaen ble mitt nye kontor, kroppen ville noe helt annet en jeg ville. Hver dag ble en mental kamp med meg selv, for jeg ville s\u00e5 gjerne gj\u00f8re alt jeg ikke lenger kunne. Det var og er enda tidvis overveldende.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan skulle jeg leve det gode liv lenket til en sofa. For jeg kunne ikke lenger dra p\u00e5 bes\u00f8k til familie eller ha s\u00e5 mye bes\u00f8k, jeg orket det rett og slett ikke. Det som tidligere ga meg energi og overskudd, det \u00e5 v\u00e6re sammen med venner og familie ble n\u00e5 et energisug som det kunne ta mange dager p\u00e5 sofaen \u00e5 komme seg etter. For jeg fortsatte \u00e5 tvinge meg selv til \u00e5 g\u00e5 ut og pr\u00f8ve for \u00e5 se om det gikk bedre bare denne gangen.<\/p>\n\n\n\n

Kroppen f\u00f8ltes som et fengsel, jeg f\u00f8lte meg som en komprimert utgave av meg selv, det var som om livet mitt gjorde en slags kontraksjon. Som om min energi m\u00e5tte trekkes tilbake inn i meg selv, s\u00e5 jeg endelig skulle klare \u00e5 se innover.<\/p>\n\n\n\n

Det var som om kroppen sa, her har du en tilstand hvor du faktisk m\u00e5 ta tak i deg selv, du m\u00e5 ta ansvar for det du har gjort og gj\u00f8r. Tiden er inne for \u00e5 begynne \u00e5 gj\u00f8re skikkelig interosepsjon, og bli kjent med \u00e5 skape et rikt indre liv. For det er kun herfra den nye m\u00e5ten \u00e5 leve p\u00e5 kan skapes. Mitt nye gode liv skulle skapes fra innsiden og ut.  En indrestyrt prosess, hvor hele kroppen min skal v\u00e6re med og hvor hodet og tankene m\u00e5 roe ned, slik at hjerterommet mitt kan f\u00e5 mer plass til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape. Jeg vet det er der inne et sted, jeg har kjent det, tidvis og glimtvis har jeg levd og skapt derfra. For det er ikke lenger mulig for meg \u00e5 v\u00e6re en hjelper for alle andre p\u00e5 bekostning av meg selv, en som gj\u00f8r og gj\u00f8r. Tiden er inne for \u00e5 begynne \u00e5 v\u00e6re, v\u00e6re den jeg er p\u00e5 innsiden, den som kan nyte, le, leke og ha det godt i eget lag.<\/p>\n\n\n\n

Det var i denne ganske tidlige fasen av utbrentheten at jeg begynte med coaching samtaler med Maren Kvalvaag-Toven som driver det lille pusterommet (Det lille pusterommet<\/a>). \u00a0M\u00f8tet med Maren var n\u00e6rt og viktig for meg, jeg f\u00f8lte meg sett og h\u00f8rt p\u00e5 et dypt niv\u00e5, samtidig som jeg klarte \u00e5 kjenne innover med hennes st\u00f8tte og veiledning. <\/p>\n\n\n\n

Etter v\u00e5re samtaler ble jeg bevisst p\u00e5 hvor fast jeg satt i mitt eget tankekj\u00f8r og hvor viktig prosessen med kroppsliggj\u00f8ring, som jeg startet med for mange \u00e5r siden med blant annet yogal\u00e6rer utdannelser, er for meg.<\/p>\n\n\n\n

Det har skjedd mye siden jeg \u00abm\u00f8tte veggen\u00bb og jeg m\u00e5tte akseptere en ny tilstand. Jeg har tatt mange sm\u00e5 skritt hver dag. Det har v\u00e6rt runder med traumeterapi og dypdykk inn i meg selv. Jeg har f\u00e5tt tilbake h\u00e5pet, styrken, fleksibilitet, glede, latter, og en kropp som gradvis v\u00e5kner til livet. Roen har begynt \u00e5 senke seg i kroppen og sinnet. Hodet f\u00e5r ikke styre og lede vei med en sliten kropp hengende p\u00e5 slep. Hverdagslivet fyller jeg med min tilstedev\u00e6relse. Jeg jobber litt, rydder med et smil om munnen, for hver gang jeg finner et h\u00e5ndkle slengt p\u00e5 gulvet eller sokker i trappa s\u00e5 tenker jeg. \u00abEn jeg elsker har lagt det der\u00bb og jeg kjenner hvor rolig og stille jeg kan v\u00e6re n\u00e5r jeg er med, og n\u00e6r, meg selv.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hva er det gode liv n\u00e5? Jo, for meg er det et liv hvor jeg ler, er n\u00e6r meg selv, kjenner pusten min, elsker folka mine og meg selv. S\u00e5 kommer rutiner og hverdagslivet i tillegg, n\u00e5 som jeg har dypere kontakt inn kan jeg skape mer hverdags lykke og en ny versjon av mitt eget gode liv. Hva er det gode livet for deg?<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Helt siden jeg var liten har jeg hatt ideer og dr\u00f8mmer om hvordan voksenlivet skulle bli. Jeg skulle bli sykepleier, flyvertinne eller politi. Det skulle f\u00f8re til at jeg fikk masse penger, s\u00e5 jeg kunne finne meg en mann, f\u00e5 barn, kj\u00f8pe hus, bil og hund. Det hvite huset med stakitt gjerde, en barnedr\u00f8m. Men…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/110"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=110"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/110\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":118,"href":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/110\/revisions\/118"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=110"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=110"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ipust.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=110"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}