Etter å ha tilbrakt mye tid på sofaen hjemme hos meg selv siden februar 2022 kjenner jeg nå endelig på gleden over å ha en kropp som fungerer. Verden braste sammen etter at hele familien hadde covid, og jeg ble utbrent og hadde en kropp som ikke spilte på lag med det jeg ville. Det er litt skummelt å skrive om dette, for tenk om det ikke er sant, tenk om jeg igjen bare lurer meg selv til å tro at jeg er bedre. For jeg har mange ganger det siste året hatt korte blaff av bedring, for så å gå tilbake til total utmattelse og utbrenthet. Hva får det til å være annerledes nå? Hva får meg til å kjenne håpet inni meg? Jo det er kroppen som viser veien denne gangen, ikke hode. Den henter meg inn igjen. Det er en rar og fantastisk følelse å kjenne at kroppen restituerer og henter meg inn etter å ha vært en lang periode med stillstand. Restitusjon var før bare en naturlig del av livet som kroppen gjorde som en selvfølge, som utbrent var det ikke mulig å restituere. Nå kjenner jeg at jeg blir varm i magen og brystet når jeg kjenner på roen, restitusjonen og tilstedeværelsen. Endelig kan jeg kjenne inn og undre meg over hva som kommer rundt neste sving, endelig er de grå tunge tankene, overendelsen og den tunge utslitte kroppen en saga blått. Det høres kanskje rosenrødt ut, og det føles litt sånn akkurat nå, samtidig vet jeg at tanker og tilstander kommer og går. Nå har jeg mange verktøy som jeg kan bruke for å skape et godt liv for meg selv og mine nærmeste, jeg er klar for å bygge opp kroppen min igjen og det er kroppen min også.
Jeg har gjort mye det siste året for å komme hit, jeg har lært meg å hvile, roe pusten, gått inn for å lære mindfulness og restoritativ yoga, gått til coach, gått til psykolog og gått barndommen etter sømmene. Jeg har tatt mange skritt for å bli kjent med meg selv og den jeg er nå. Det å begynne å kjenne på fred, glede og håp i hjertet er viktig for meg. Det er ikke sånn at jeg blir sittende på den lysegrå sofaen til evig tid og kun har overskudd til å bidra med basis behovene til barna og meg selv.
En del av det siste året har jeg gått til coachen Maren Kvalvaag-Toven som er gründer av Det lille pusterommet. Hun lærte meg å akseptere min indre hjelper gjennom å bli kjent med enagrammet og det har vært en viktig brikke i min tilhelning. For det jeg søker nå er å gjøre meg selv hel gjennom introsepsjon og utforskning av den jeg er. I juni var jeg gjest på Marens podcast, jeg fikk snakke ut fra meg selv og si min sannhet. Legger inn link til den her og anbefaler på det varmeste å høre på den.